Prosjektet ble gjennomført med en lang og bred medvirkningsprosess for å nå ut til flest mulig, særlig barn, unge og eldre. Tradisjonelt har medvirkning skjedd gjennom folkemøter, og det har typisk vært få og de samme menneskene som møter opp hver gang.
– Vi har lært at vi ikke treffer beboerne med folkemøter og lignende. For å nå barn og unge, og folk flest i dag, må medvirkningen skje på lavterskelnivå. Det må ta kort tid og være enkelt. For noen brukergrupper er et fysisk lite møte likevel det som passer best, forteller prosjektleder Linda Fiskerstrand Sperre.
I prosjektet ble Aula brukt for å gi innspill i de ulike byrommene. Innbyggere kunne skanne en QR-kode og kunne gi innspill direkte på stedet. Ved hjelp av et lokalt skiltbyrå ble skiltene produsert og plassert i de aktuelle byrommene slik at alle som gikk gjennom byrommene, kunne se skiltene og få informasjonen. Nettsiden og skiltene hadde også en engelsk versjon for å inkludere turister og andre som ikke er like gode i norsk.
Hvis man deler deltakerne inn i tre kategorier, fordeler de seg slik:
Dette er tall prosjektleder Linda er svært fornøyd med.
– Her har vi trolig nådd langt flere yngre og unge voksne enn vi hadde klart å nå med tradisjonelle metoder. Få har tid til å delta på folkemøter, men de fleste har tid til å lese av en QR-kode eller følge en lenke til en nettside.
Med Aula ble det mulig å enkelt innhente innspill over flere måneder. Så fort plattformen var satt opp og skiltene sto ute i gatene, trengte ikke Ålesund kommune å gjøre noe som helst. Innspillene fra Aula ble også en viktig kanal som sto i sterk kontrast til skriveriene i lokalpressen, hvor prosjektet ble omtalt svært negativt.
I prosessen ble det innhentet over 300 innspill og 700 reaksjoner på innspillene – og kun 3% var åpenlyst kritiske til prosjektet. Det betyr ikke at folk ikke hadde innvendinger, men ved å skape et alternativt demokratisk rom fikk samtalen en mer konstruktiv karakter.
